Bokmålsordboka
søvnig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| søvnig | søvnig | søvnige | søvnige |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| søvnigere | søvnigst | søvnigste |
Opphav
norrønt svefnugrBetydning og bruk
som kjenner trang til å sove;
Eksempel
- jeg er så søvnig at jeg går og legger meg;
- se på noen med søvnige øyne