Bokmålsordboka
sømme 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å sømme | sømmer | sømma | har sømma | søm! |
| sømmet | har sømmet | |||
| sømte | har sømt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| sømma + substantiv | sømma + substantiv | den/det sømma + substantiv | sømma + substantiv | sømmende |
| sømmet + substantiv | sømmet + substantiv | den/det sømmede + substantiv | sømmede + substantiv | |
| den/det sømmete + substantiv | sømmete + substantiv | |||
| sømt + substantiv | sømt + substantiv | den/det sømte + substantiv | sømte + substantiv | |
Opphav
norrønt sǿmaFaste uttrykk
- sømme segpasse med gjeldende sosiale og moralske normer;
være som det skal, høve (2- han svarte som det sømmet seg en mann i hans stilling;
- slik oppførsel sømmer seg ikke for en offentlig person