Bokmålsordboka
særklasse
substantiv hokjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en særklasse | særklassen | særklasser | særklassene |
| hunkjønn | ei/en særklasse | særklassa | ||
Betydning og bruk
det å ha svært gode evner, egenskaper eller kvaliteter innenfor et felt eller område
Eksempel
- skihopperen viste særklasse
Faste uttrykk
- i særklasse
- av særlig høy kvalitet;
førsteklasses- Sverige var i særklasse mesterskapet
- i høy grad
- kommunen er i særklasse dårligst til å kildesortere