Artikkelside

Bokmålsordboka

svovel

substantiv hankjønn eller inkjekjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
kjønnentallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
hankjønnen svovelsvovelensvovelersvovelene
intetkjønnet svovelsvoveletsvovelsvovelasvovelene

Opphav

fra lavtysk, beslektet med latin sulfur; jamfør sulf-

Betydning og bruk

luktfritt, gult, brennbart, ikke-metallisk grunnstoff med atomnummer 16;
kjemisk symbol S;
jamfør S (2, 1)
Eksempel
  • da lot Herren det regne svovel og ild...1. Mos 19,24;
  • svovelet på en fyrstikktennsatsen