Bokmålsordboka
suveren 2
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| suveren | suverent | suverene | suverene |
Opphav
fra fransk ‘høyest’Betydning og bruk
- fri, uavhengig
Eksempel
- en suveren stat;
- et folks suverene rettigheter
- svært god eller dyktig
Eksempel
- være suveren i en konkurranse;
- han er suveren i engelsk
- brukt som adverb:
- spille helt suverent
- fullstendig, absolutt
Eksempel
- med suveren forakt
- brukt som adverb:
- suverent se bort fra reglene