Bokmålsordboka
sus
substantiv hankjønn eller inkjekjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en sus | susen | sus | susene |
| intetkjønn | et sus | suset | susasusene | |
Opphav
av suseBetydning og bruk
- susende, brusende lyd;(svakt) brus (2, 1)
Eksempel
- sus av vind i trærne;
- høre suset fra elva
Eksempel
- det ble ikke den helt store susen over arrangementet
Faste uttrykk
- historisk/historiens susstemning av noe opphøyd fra eldre tider eller noe som skjer nå, som vil få plass i historien
- et hotell med historisk sus;
- det er historiens sus over det som skjer nå
- gjøre susengjøre at noe går bra;
være årsak til suksessen- portvin i sausen gjør susen
- sus i serkenfart og liv
- korpset lagde sus i serken på 17. mai
- sus og dusmunter selskapelighet;
turing, festing- han levde i sus og dus