Artikkelside

Bokmålsordboka

surr 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Bøyingstabell for dette substantivet
kjønn	entall		flertall
kjønn	ubestemt form	bestemt form	ubestemt form	bestemt form
hankjønn	en surr	surren	surr	surrene
intetkjønn	et surr	surret	surr	surrasurrene

Opphav

Betydning og bruk

svak dur;
summende lyd
Eksempel
- et surr av insekter;
- høre surr av stemmer
røre (2, 1), rot (2, 2)
Eksempel
- surr i regnskapet;
- det er bare surr og rot med den karen

Faste uttrykk

gå i surr
bli uklart og uoversiktelig;
jamfør gå surr i
det gikk i surr for meg