Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Artikkelside

Til forsida

Bokmålsordboka

surr 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
kjønnentallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
hankjønnen surrsurrensurrsurrene
intetkjønnet surrsurretsurrasurrene

Opphav

av surre (1

Betydning og bruk

  1. svak dur, summende lyd
    Eksempel
    • surr av insekter;
    • høre surr av stemmer
  2. Eksempel
    • surr i regnskapet;
    • det er bare surr og rot med den karen;
    • det gikk i surr for meg