Bokmålsordboka
sulten
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| sulten | sultent | sultne | sultne |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| sultnere | sultnest | sultneste |
Betydning og bruk
- som føler sult;
Eksempel
- være så sulten at det piper i tarmene
- som etterledd i ord som
- småsulten
- skrubbsulten
- i overført betydning: som har lyst på noe;jamfør tørst (2, 2)
Eksempel
- han har hatt en fantastisk karriere og er sulten på mer
- som etterledd i ord som
- målsulten