Bokmålsordboka
stødig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| stødig | stødig | stødige | stødige |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| stødigere | stødigst | stødigste |
Opphav
norrønt stǫðugr; av stadBetydning og bruk
- som ikke vakler eller velter;
Eksempel
- gjerdet var stødig og godt;
- en bred og mye stødigere kajakk
- forutsigbar i væremåte og handlemåte;
Eksempel
- en stødig kar;
- en stødig og trygg sjåfør
- brukt som adverb:
- kjøre stødig og sikkert
- som har jevn kurs eller retning;bent fram, stø (3, 4)
Eksempel
- en stødig kurs
- brukt som adverb:
- kursen går stødig mot nord
- uten påfallende avbrudd eller skift;rolig, jevn (4)
Eksempel
- vinden var frisk og stødig