Bokmålsordboka
stuss 2
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en stuss | stussen | stusser | stussene |
Opphav
fra tysk; beslektet med stusse (1Betydning og bruk
- kort del, ende
Eksempel
- bakstuss
- kort rørstump med gjenger