Bokmålsordboka
stulle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å stulle | stuller | stulla | har stulla | stull! |
| stullet | har stullet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| stulla + substantiv | stulla + substantiv | den/det stulla + substantiv | stulla + substantiv | stullende |
| stullet + substantiv | stullet + substantiv | den/det stullede + substantiv | stullede + substantiv | |
| den/det stullete + substantiv | stullete + substantiv | |||
Opphav
jamfør nynorsk stolleBetydning og bruk
pusle, stelle
Eksempel
- gå og stulle for seg selv;
- stulle og stelle;
- han stuller med så mangt