Bokmålsordboka
stubb
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en stubb | stubben | stubber | stubbene |
Opphav
norrønt stubbr, av stuvBetydning og bruk
- rest som står igjen av noe;stump
- som etterledd i ord som
- halmstubb
- hårstubb
- skjeggstubb
- kort stykke;bit
Eksempel
- det er bare en liten stubb å gå;
- lese en stubb
- kort historie eller vise
Eksempel
- fortelle et par morsomme stubber;
- synge en stubb
Faste uttrykk
- rubb og stubbabsolutt alt;
hver smitt og smule- laget vant rubb og stubb