Bokmålsordboka
stiv
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| stiv | stivt | stive | stive |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| stivere | stivest | stiveste |
Opphav
fra lavtyskBetydning og bruk
Eksempel
- være stri og stiv
Eksempel
- (ikke) være stiv i engelsk
Faste uttrykk
- et stivt stykkenoe som er (for) drøyt å si
- se stivt påse vedvarende og intenst på
- hun så stivt på oss