Bokmålsordboka
beverte
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å beverte | beverter | beverta | har beverta | bevert! |
| bevertet | har bevertet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| beverta + substantiv | beverta + substantiv | den/det beverta + substantiv | beverta + substantiv | bevertende |
| bevertet + substantiv | bevertet + substantiv | den/det bevertede + substantiv | bevertede + substantiv | |
| den/det bevertete + substantiv | bevertete + substantiv | |||
Uttale
beværˊteOpphav
av tysk bewirten, av Wirt ‘vert’Betydning og bruk
traktere med mat og drikke
Eksempel
- bli bevertet