Bokmålsordboka
stillhet
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en stillhet | stillheten | stillheter | stillhetene |
| hunkjønn | ei/en stillhet | stillheta | ||
Betydning og bruk
det å være stille (2
Eksempel
- det var en forventningsfull stillhet i salen;
- bryte stillheten
Faste uttrykk
- i all stillheti det skjulte;
ubemerket