Bokmålsordboka
stillferdig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| stillferdig | stillferdig | stillferdige | stillferdige |
Betydning og bruk
- uten larm, bråk (2
Eksempel
- komme stillferdig inn i rommet;
- det hele gikk stillferdig og fint for seg
Eksempel
- en stillferdig og fredsommelig mann