Bokmålsordboka
stilig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| stilig | stilig | stilige | stilige |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| stiligere | stiligst | stiligste |
Betydning og bruk
flott, elegant;
Eksempel
- en stilig drakt;
- en stilig herre