Bokmålsordboka
beundring
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en beundring | beundringen | beundringer | beundringene |
| hunkjønn | ei/en beundring | beundringa | ||
Uttale
beunˊdringBetydning og bruk
det å beundre (1);
Eksempel
- bli stum av beundring;
- være fylt av beundring over noe;
- være gjenstand for beundring