Bokmålsordboka
steindød, steindaud
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| steindaud | steindaudt | steindaude | steindaude |
| steindød | steindødt | steindøde | steindøde |
Betydning og bruk
helt død;
jamfør stein (4, 2)
Eksempel
- industriområder med steindød skog
- brukt som adverb:
- forslaget falt steindødt til bakken