Bokmålsordboka
stasjonere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å stasjonere | stasjonerer | stasjonerte | har stasjonert | stasjoner! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| stasjonert + substantiv | stasjonert + substantiv | den/det stasjonerte + substantiv | stasjonerte + substantiv | stasjonerende |
Opphav
av stasjonBetydning og bruk
Eksempel
- stasjonere tropper på strategiske steder;
- stasjonere vaktposter rundt leiren;
- atomvåpen skal ikke stasjoneres i Norge i fredstid