Bokmålsordboka
stadfestelse
substantiv hankjønn
stadfesting
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en stadfestelse | stadfestelsen | stadfestelser | stadfestelsene |
| en stadfesting | stadfestingen | stadfestinger | stadfestingene | |
| hunkjønn | ei/en stadfesting | stadfestinga | ||
Betydning og bruk
bekreftende uttalelse, erklæring