Bokmålsordboka
spinkel
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| spinkel | spinkelt | spinkle | spinkle |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| spinklere | spinklest | spinkleste |
Betydning og bruk
- om (del av) kropp eller plante: sped og tynn
Eksempel
- en spinkel jente;
- han hadde spinkle skuldre;
- et tre med spinkle grener
- om gjenstand: laget av tynt eller skjørt materiale
Eksempel
- en spinkel takkonstruksjon;
- en stol med spinkle bein
- om lyd: med lite klang og fylde
Eksempel
- en spinkel sangstemme
- i overført betydning: som omfatter for lite;
Eksempel
- handlingen i boka er temmelig spinkel;
- skråsikre konklusjoner basert på spinkelt grunnlag