Bokmålsordboka
sperre 2
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å sperre | sperrer | sperra | har sperra | sperr! |
sperret | har sperret | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
sperra + substantiv | sperra + substantiv | den/det sperra + substantiv | sperra + substantiv | sperrende |
sperret + substantiv | sperret + substantiv | den/det sperrede + substantiv | sperrede + substantiv | |
den/det sperrete + substantiv | sperrete + substantiv |
Opphav
norrønt sperra, betydning 1 fra lavtyskBetydning og bruk
Faste uttrykk
- sperre innesette i fengsel
- sperret kontokonto som ikke kan disponeres av eieren
- sette inn et depositum på sperret konto
- sperret satssats (7) med større mellomrom mellom bokstavene enn vanlig