Bokmålsordboka
somle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å somle | somler | somla | har somla | soml!somle! |
| somlet | har somlet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| somla + substantiv | somla + substantiv | den/det somla + substantiv | somla + substantiv | somlende |
| somlet + substantiv | somlet + substantiv | den/det somlede + substantiv | somlede + substantiv | |
| den/det somlete + substantiv | somlete + substantiv | |||
Opphav
uvisst opphavBetydning og bruk
være treg, sen med det en gjør
Eksempel
- jeg somler slik om morgenen;
- nå får du somle deg av gårde;
- de har somlet i over en uke med dette arbeidet
Faste uttrykk
- somle bortrote bort
- de har somlet bort nøkkelen;
- somle bort en sjanse