Bokmålsordboka
snipe
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en snipe | snipen | sniper | snipene |
| hunkjønn | ei/en snipe | snipa | ||
Opphav
jamfør norrønt mýrisnípa ‘myrsnipe’, siste ledd egentlig ‘snabel, nebb’, betydning 2 fra engelskBetydning og bruk
- vadefugl av familien Scolopacidae med langt, spisst nebb
- liten tomanns seilbåt med senkekjøl