Bokmålsordboka
snev
substantiv hankjønn eller inkjekjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en snev | sneven | snever | snevene |
| intetkjønn | et snev | snevet | snev | snevasnevene |
Opphav
egentlig ‘svak lukt’, beslektet med norrønt snafðr ‘begjærlig etter’Betydning og bruk
svak antydning, anelse
Eksempel
- en snev av lungebetennelse;
- et snev av grønt