Artikkelside

Bokmålsordboka

snev

substantiv hankjønn eller inkjekjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
kjønnentallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
hankjønnen snevsnevensneversnevene
intetkjønnet snevsnevetsnevsnevasnevene

Opphav

egentlig ‘svak lukt’, beslektet med norrønt snafðr ‘begjærlig etter’

Betydning og bruk

svak antydning, anelse
Eksempel
  • en snev av lungebetennelse;
  • et snev av grønt