Bokmålsordboka
snerpete, snerpet
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| snerpet | snerpet | snerpete | snerpete |
| snerpete | snerpete | ||
Betydning og bruk
anstendig på en overdrevet måte;
som lett blir moralsk støtt
Eksempel
- en snerpete gammel dame;
- bli oppfattet som snerpete og sær