Bokmålsordboka
smihammer, smihammar
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en smihammar | smihammaren | smihamrer | smihamrene |
| en smihammer | smihammeren | smihammere | smihammerne |
| smihamresmihamrer | smihamrene | ||
Betydning og bruk
hammer brukt til å hamre et arbeidsstykke under smiing