Bokmålsordboka
slurvete, slurvet
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| slurvet | slurvet | slurvete | slurvete |
| slurvete | slurvete | ||
Betydning og bruk
preget av slurv (2;
skjødesløs, unøyaktig
Eksempel
- slurvete håndverk;
- slurvete språk
- brukt som adverb:
- arbeidet var slurvete utført