Bokmålsordboka
sluke
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å sluke | sluker | slukte | har slukt | sluk! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| slukt + substantiv | slukt + substantiv | den/det slukte + substantiv | slukte + substantiv | slukende |
Opphav
trolig fra lavtyskBetydning og bruk
- svelge grådig og fort;svelge i store biter eller slurker
Eksempel
- sluke maten;
- sluke i seg noe;
- han gikk under og slukte vann
- uttale utydelig eller sløyfe ord eller lyder
Eksempel
- han mumler og sluker ordene
- se på eller lytte til (ukritisk og) med stor intensitet
Eksempel
- hun sluker ham med øynene;
- de slukte hvert ord
- legge under seg;ta over
Eksempel
- de store landene sluker de små
Faste uttrykk
- sluke råttgodta noe kritikkløst
- de sluker rått alt hun sier