Bokmålsordboka
sliten
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| sliten | slitent | slitne | slitne |
Betydning og bruk
- som er trøtt etter hardt arbeid eller påkjenning;
Eksempel
- en sliten, gammel mann;
- de var både slitne og sultne da de kom hjem
- synlig brukt;
Eksempel
- vi bor i et gammelt og slitent hus