Bokmålsordboka
slenge 1
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å slenge | slenger | slang | har slengt | sleng! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| slengt + substantiv | slengt + substantiv | den/det slengte + substantiv | slengte + substantiv | slengende |
Opphav
norrønt slyngja og slyngva, samme opprinnelse som slynge (2, trolig påvirket av slenge (2Betydning og bruk
Eksempel
- døra stod og slang i vinden
Eksempel
- sleden slang hit og dit
Eksempel
- han slang innom av og til
- dukke opp;forekomme
Eksempel
- det kunne slenge en turist av og til
Faste uttrykk
- gå og slengedrive uvirksom rundt;
ikke ha noe å gjøre- jeg er lei av å gå og slenge og ønsker meg en jobb
- henge og slengedingle løst
- han var så tynn at klærne bare hang og slang på ham
- ligge og slengeligge uryddig og spredt
- papirene lå og slang