Bokmålsordboka
berømme
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å berømme | berømmer | berømma | har berømma | berøm! |
berømmet | har berømmet | |||
berømte | har berømt |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
berømma + substantiv | berømma + substantiv | den/det berømma + substantiv | berømma + substantiv | berømmende |
berømmet + substantiv | berømmet + substantiv | den/det berømmede + substantiv | berømmede + substantiv | |
den/det berømmete + substantiv | berømmete + substantiv | |||
berømt + substantiv | berømt + substantiv | den/det berømte + substantiv | berømte + substantiv |