Bokmålsordboka
skyve
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å skyve | skyver | skjøvskøyv | har skjøvet | skyv! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
skjøven + substantivskjøvet + substantiv | skjøvet + substantiv | den/det skjøvne + substantiv | skjøvne + substantiv | skyvende |
Opphav
norrønt skúfa og skýfaBetydning og bruk
Faste uttrykk
- skyve til sideogså: trenge, sette (noen) til side