Bokmålsordboka
skummel
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
skummel | skummelt | skumle | skumle |
gradbøying | ||
---|---|---|
komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
skumlere | skumlest | skumleste |
Opphav
av skum (2Betydning og bruk
- dyster, uhyggelig
Eksempel
- et skummelt strøk
Eksempel
- ha skumle hensikter;
- en skummel person