Artikkelside

Bokmålsordboka

skrukk

substantiv hankjønn

skrukke 1

substantiv hankjønn eller hokjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
kjønnentallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
hankjønnen skrukkskrukkenskrukkerskrukkene
en skrukke
hunkjønnei/en skrukkeskrukka

Opphav

beslektet med norrønt skrokkr ‘sammenskrumpet kropp’

Betydning og bruk

Eksempel
  • ha skrukker i skallen;
  • skrukker på en kjole

Faste uttrykk