Bokmålsordboka
skrukk
substantiv hankjønn
skrukke 1
substantiv hankjønn eller hokjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en skrukk | skrukken | skrukker | skrukkene |
en skrukke | ||||
hunkjønn | ei/en skrukke | skrukka |
Opphav
beslektet med norrønt skrokkr ‘sammenskrumpet kropp’Betydning og bruk
Faste uttrykk
- i skrukksammenstuet, krøllete (2)