Bokmålsordboka
skramle
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å skramle | skramler | skramla | har skramla | skraml!skramle! |
skramlet | har skramlet | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
skramla + substantiv | skramla + substantiv | den/det skramla + substantiv | skramla + substantiv | skramlende |
skramlet + substantiv | skramlet + substantiv | den/det skramlede + substantiv | skramlede + substantiv | |
den/det skramlete + substantiv | skramlete + substantiv |
Opphav
laget etter skrumleBetydning og bruk
Eksempel
- vognene skramlet over brusteinene;
- skramle med kopper og kar