Bokmålsordboka
berettigelse
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en berettigelse | berettigelsen | berettigelser | berettigelsene |
Uttale
beretˊtigelseBetydning og bruk
Eksempel
- loven har sin berettigelse
- som etterledd i ord som
- eksistensberettigelse