Bokmålsordboka
berede
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å berede | bereder | beredte | har beredt | bered! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| beredt + substantiv | beredt + substantiv | den/det beredte + substantiv | beredte + substantiv | beredende |
Uttale
bereˊdeOpphav
fra tysk; av lavtysk opprinnelig, ‘gjøre rede’Betydning og bruk
Faste uttrykk
- berede seggjøre seg klar;
forberede seg- han beredte seg på å reise;
- berede seg på å dø