Bokmålsordboka
beramme
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å beramme | berammer | beramma | har beramma | beram! |
| berammet | har berammet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| beramma + substantiv | beramma + substantiv | den/det beramma + substantiv | beramma + substantiv | berammende |
| berammet + substantiv | berammet + substantiv | den/det berammede + substantiv | berammede + substantiv | |
| den/det berammete + substantiv | berammete + substantiv | |||
Uttale
beramˊmeOpphav
etter lavtysk beramen, av ramen ‘sikte, strebe etter’; jamfør ramme (1Betydning og bruk
bestemme, fastsette tidspunktet for noe
Eksempel
- møtet er berammet til onsdag 5. mai