Bokmålsordboka
skjennepreken
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en skjennepreken | skjenneprekenen | skjenneprekener | skjenneprekenene |
Betydning og bruk
kraftig refselse, streng påtale eller irettesettelse;
jamfør preken (2)
Eksempel
- få en ordentlig skjennepreken