Bokmålsordboka
skjell 1
substantiv hankjønn, hokjønn eller inkjekjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en skjell | skjellen | skjell | skjellene |
| hunkjønn | ei/en skjell | skjella | ||
| intetkjønn | et skjell | skjellet | skjellaskjellene | |
Opphav
norrønt skelBetydning og bruk
- (skall av) musling
Eksempel
- plukke, spise skjell
- taksteinlignende dannelse på visse planter og dyr
Eksempel
- fiskeskjell
- tørr, avskallet hud, flass;i bibelspråk, foreldet: små flak av hinne
Eksempel
- det falt skjell fra hans øyne – han fikk øynene opp for hvordan noe hang sammen