Bokmålsordboka
skinne 1
substantiv hokjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en skinne | skinnen | skinner | skinnene |
| hunkjønn | ei/en skinne | skinna | ||
Opphav
av lavtysk schene eller tysk SchieneBetydning og bruk
- hver av to smale, profilerte gjenstander av metall som ligger parallelt og tjener som kjørebane for tog og trikk
Eksempel
- de la ned skinner til trikken
- smal, avlang gjenstand av metall, plast eller lignende som noe kan gli eller kjøre på
Eksempel
- gardinene glir på en skinne
- langt, smalt stykke av fast materiale brukt til å holde en skadd legemsdel i ro
Eksempel
- han har en skinne på foten for å holde kneet i ro
Faste uttrykk
- gå på skinnergå som det skal;
fungere- alt går på skinner i norsk økonomi