Bokmålsordboka
skavank
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en skavank | skavanken | skavanker | skavankene |
Opphav
trolig fra lavtyskBetydning og bruk
feil, lyte, mangel
Eksempel
- en synlig skavank
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en skavank | skavanken | skavanker | skavankene |