Bokmålsordboka
-skap
substantiv hankjønn eller inkjekjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en -skap | -skapen | -skaper | -skapene |
| intetkjønn | et -skap | -skapet | -skap-skaper | -skapa-skapene |
Opphav
norrønt -skapr ‘beskaffenhet’Betydning og bruk
- etterledd brukt til å danne substantiv av substantiv;i ord som kameratskap, mannskap og medlemskap
- etterledd brukt til å danne substantiv av adjektiv;i ord som dovenskap, ekteskap og svangerskap