Bokmålsordboka
skamslå
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skamslå | skamslår | skamslo | har skamslått | skamslå! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| skamslått + substantiv | skamslått + substantiv | den/det skamslåtte + substantiv | skamslåtte + substantiv | skamslående |
Betydning og bruk
slå fordervet;
gi kraftig juling
Eksempel
- bli skamslått i et slagsmål
Faste uttrykk
- skamslå segslå seg kraftig
- hun falt ned trappa og skamslo seg