Bokmålsordboka
sjonglere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å sjonglere | sjonglerer | sjonglerte | har sjonglert | sjongler! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| sjonglert + substantiv | sjonglert + substantiv | den/det sjonglerte + substantiv | sjonglerte + substantiv | sjonglerende |
Opphav
gjennom fransk; fra latin joculari ‘spøke’Betydning og bruk
- gjøre kunststykker ved å holde flere gjenstander i lufta på én gang
Eksempel
- sjonglere med fakler
- i overført betydning: behandle på en fri (og uforsvarlig) måte;
Eksempel
- sjonglere med tallene i et regnskap