Bokmålsordboka
sinn
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | 
| et sinn | sinnet | sinn | sinnasinnene | 
Opphav
fra lavtyskBetydning og bruk
- (menneskets indre som sete for) tanker og følelserEksempel- guttens sinn var fylt av røverhistorier;
- få ro i sinnet
 
- indre egenskaper som særmerker en person og bestemmer væremåte og temperament;sinnelag, gemytt, naturEksempel- ha et følsomt sinn
 
Faste uttrykk
- ha i sinneha til hensikt- de har ikke noe godt i sinne
 
- i sinn og skinnbåde åndelig og fysisk; helt igjennom
- i sitt stille sinni sine tanker som en holder for seg selv
- legge seg noe på sinneinnprente seg, huske på
- med åpent sinnuten å vere forutinntatt- møte nye mennesker med et åpent sinn
 
- syk på sinnetpsykisk sjuk
- til sinnsmed en viss sinnsstemning eller innstilling- være lett til sinns;
- være tung til sinns
 
- ute av syne, ute av sinndet en ikke ser eller er bevisst på, glemmer en raskt