Bokmålsordboka
singel 1
substantiv hankjønn
| entall | |
|---|---|
| ubestemt form | bestemt form |
| en singel | singelen |
Opphav
trolig fra nederlandsk; beslektet med single (3Betydning og bruk
knust småstein som brukes for eksempel i hageganger og på gårdsplasser
Eksempel
- singel og pukk