Bokmålsordboka
sentrifugal
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| sentrifugal | sentrifugalt | sentrifugale | sentrifugale |
Opphav
fra engelsk, av latin centrum ‘sentrum’ og fugere ‘rømme’Betydning og bruk
som har retning ut fra sentrum;
motsatt sentripetal